«Alle» vet hvor Kræmer er – iallefall den eldre generasjonen og de som har vokst opp i byen. Det kjente og kjære området rommer mye historie, og har i generasjoner hatt stor betydning for kvinner og menn både i og utenfor Tromsø. Gjennom tidene har svært mange av byens innbyggere hatt sitt daglig virke på Kræmer-eiendommen, enten i forbindelse med fiskeforedling, skipshandel eller gjennom handelsvirksomheten til Kræmer-konsernet. Her er noen av de viktigste datoene på veien frem mot dagens Kræmer Brygge.
1917 – Overtakelse av eiendommen Godthaab
Hagbart Kræmer er opphavsmannen til Kræmer-konsernet, og i 1917 kjøpte han eiendommen Godthaab på Stakkevollveien hvor han etablerte seg med sin familie. Området har siden den tid gått under navnet Kræmer.
1938 – Fiskeforedling og etablering av en hjørnesteinsbedrift
I samarbeid med sin yngste sønn Halfdan, etablerte Hagbart Kræmer i 1938 fiskeribedriften Hagb. Kræmer, Tromsø. Intensjonen var å etablere en fabrikk som skulle foredle fisk og selge den videre. På eiendommen Godthaab hadde Kræmer et sjøpakkhus fra 1918. Dette huset ble kort tid etter etableringen av Hagb. Kræmer ominnredet og klar til å ta i mot fisk. Virksomheten ble en stor suksess, og ble i svært mange år betraktet som en hjørnesteinsbedrift i Tromsø. Bare første driftsår i 1938 var det totale kvantum som gikk gjennom firmaet på om lag 200.000 kilo. Fiskeribedriften ekspanderte med årene, og virksomhetens grunnlegger Hagbart Kræmer styrte det hele med stø hånd. Etterhvert utviklet virksomheten seg til å bli blant de fremste på landsbasis innen fiskeproduksjon.
Suksessen til fiskeforedlingsvirksomheten på Kræmer fortsatte inn i 50-tallet. Samtidig oppdaget Kræmer nye behov og muligheter. Et nytt forretningsområde som både ville gi rederne bedre service og enklere tilgang til nødvendigutstyr ble avdekket. I 1953 ble det etablert et eget utsalg med utstyr for fiske og fangst. Dette ble starten på skipshandelvirksomheten som er videreført i selskapet Kraemer Maritime – og er en av bærebjelkene i dagens konsern.
1960 – Fiskeforedling, skipshandel og dagligvare
Tjue år etter man startet med fiskeforedling på Kræmer, fortsatte den suksessrike virksomheten. Etterhvert ble det etablert et nytt og større produksjonslokale på Kræmer. Parallelt med dette hadde skipshandelsvirksomheten utviklet seg svært positivt.
På denne tiden bodde det allerede mye folk i området langs Stakkevollveien, og skipshandelsforretningen på Kræmer fikk stadig flere forespørsler om dagligvarer. Behovet for en nærbutikk skred derfor frem. På bakgrunn av dette etablerte Kræmer en dagligvarebutikk på området som stod ferdig i 1960, det man før i tida kalte en kolonialforretning. Her solgte de kolonialvarer – et begrep som har fått sitt navn fordi mange av varene var importert, ofte fra “kolonier”. Også denne butikken skulle vise seg å bli en viktig bærebjelke i Kræmer-konsernet.
1970 – Et industrieventyr
Fra litt utpå 70-tallet var anlegget på Kræmer blitt et industrieventyr. 450 personer var ansatt i forskjellige bedrifter med utenlandsk og lokalt opphav. Utbygging av anlegget bidro til at virksomheten etterhvert leverte tjenester til både landindustri og den havgående fiskeflåten. På 70-tallet økte også eiendomsmassen ved utbygging av lager for sesongbaserte båtredskaper. Den aldri hvilende gründersjela Alfon Kræmer lå bak mye av det som skjedde på eiendommen på denne tida. Når man først hadde etablert en dagligvarebutikk på Stakkevollveien, bygde man også en bensinstasjon i nabolaget. Dette bidro til øke trafikken og handelen i området.
1980–1990 – Staute arbeidsfolk med jobb og fritid på Kræmer
Kommunale utredninger for området langs Stakkevollveien stod sentralt (se avsnitt lengre ned) – i mens gikk livet sin vante gang på Kræmer. Mange av arbeiderne på Kræmer tilbrakte både jobb og fritid på bedriftens område. Virksomheten Hagb. Kræmer hadde innredet en god del av arealene på området til hybler som huset arbeiderne. Flere av arbeiderne kom til byen fra distriktet for å jobbe på Kræmers fabrikk. De trengte husvære, og bedriften la til rette for at hardtarbeidende medarbeidere skulle ha gode boforhold.
Tøllefsen skipsverft ble kjøpt av Kræmer i 1983 og startet en ny epoke med utvikling. I verftets storhetstid var det høy aktivitet både på land og til havs.
1990 – Nytt næringslokale i Stakkevollveien 33
Næringslokalet som har beliggenhet i Stakkevollveien 33 ble ferdigstilt i 1990, og består av en bygning med fire etasjer. Bygget består også av et tilbygg på to etasjer som ble ferdigstilt samme år. I 2009 ble det oppført et tilbygg mot sør/øst med tre etasjer.
1993 – Kommunale planer
Før den 1.741 meter lange veitunnelen i Tromsø sentrum ble bygd, var Stakkevollveien landsdelens mest belastede veistrekning. I 1993 presenterte Tromsø kommune en plan for Stakkevollveien. Denne harmonerte dårlig med næringsaktivitetene som foregikk i området. Det kommunale utspillet fikk en ublid skjebne. Utspillet ble lagt dødt blant aktørene langs Stakkevollveien, i påvente av en plan basert på realisme. Når det ikke skjedde, tok næringslivet selv tak i problemstillingen og fikk utarbeidet en egen reguleringsplan. Der lå et nytt forslag på næringsutbygging langs Stakkevollveien, og ikke minst løftet den opp gamle kommunale synder. Ny fiskerihavn hadde versert i nesten hundre år – uten løsning.
2000-2010 – Fra industri til eiendomsutvikling
I år 2000 ble fiskeindustrien på Kræmer avviklet, og eiendommen endret formål. Kjernevirksomheten på området gikk fra fiskeri til eiendomsutvikling og handel. Området bestod av bygningsmasse i stort omfang, blant annet 41.000 kvm næringsbygg innen handel, kontor, industri, samt lager og fryseri. En del av bygningsmassen var utviklet for spesielle formål – disse bygningene var nærliggende å rive. I påvente av omregulering, bestod området blant annet av nedslitt bygningsmasse fra fiskeindustrien på vel 8.000 kvm.
Totalt var det snakk om en eiendom på 50 mål, med sentral og god beliggenhet ved havet. I tråd med kommunedelplanen for Stakkevollveien lå det an til et nytt levende område med boliger og egnet næringsvirksomhet. Det ble utarbeidet en ny reguleringsplan som omregulerte området til bolig- og næringsformål. Dette ble den gryende starten på en ny bydel i Tromsø, som fra da av gikk under navnet Kræmer Brygge.
2012 – Tromsøs beste matfat åpner dørene
I 2012 åpnet dørene på dagligvarebutikken Eurospar Kræmer. På det tidspunktet utgjorde dette Norges største Eurospar-butikk, og dagligvarehandelen fikk raskt et godt omdømme blant Tromsøs befolkning.
2016 – Nye boligkomplekser sør på Kræmer
I 2016 ble to boligkomplekser på Kræmer Brygge ferdigstilt – begge ligger sør på eiendommen. Ved innflytting ble Boligsameiet Stakkevollvegen 29-31 etablert.
2018 – Nytt næringslokale på Kræmer Brygge
I 2018 ble et nytt næringslokale på Kræmer Brygge ferdigstilt, og store aktører som Helse Nord IKT, Statens Vegvesen, Vitus Apotek og Revicom flyttet inn. På folkemunne ble bygget kalt Statens Vegvesen-bygget – et navn som i ettertid er blitt videreført og som fortsatt brukes av mange. Bygget er et av Tromsøs mest moderne i sitt slag, med klimasoner, støydemping og romløsninger tilpasset hver leietakers spesifikke behov.
2019 – Boligkomplekset Alfon A ferdigstilles
I 2019 ble boligkomplekset Alfon A – nord på eiendommen – ferdigstilt. Navnet har sitt opphav etter Alfon Kræmer – den aldri hvilende gründersjelen som stod bak mye av det som skjedde på eiendommen på 70-tallet. Parallelt økte antallet innbyggere i bydelen. På denne tiden bodde nærmere 350 personer på Kræmer Brygge. Samtidig hadde vel 700 medarbeidere sitt daglige virke i næringslokalene på området.
2022 – Bereder grunnen for BREEAM Excellent-bygg
På forsommeren 2022 startet arbeidet med å berede grunnen for ytterligere to boligkomplekser – Alfon B og Alfon C – samt næringslokalet Kanal Nord.
Ved ferdigstillelse kvalifiserer Kanal Nord til miljøsertifiseringen BREEAM Excellent. Både boligkompleksene og næringslokalene skal etter planen være innflyttingsklar i slutten av 2023.
Parallelt fortsetter utviklingen av det som skal bli en pulserende bydel – en bydel som bringer folk sammen.